Voldsoffererstatning ved mishandling i nære relasjoner

Voldsoffererstatning – NN født xx.xx.79

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 21.07.2014 Klage mottatt KFV: 23.06.2014
Hendelsesdato: Januar 2006 til juli 2008 KFV saksnr: 14/04852

 

Avgjort: X tingretts dom av: 30.12.2009. Oppgitt skadevolder er  dømt for overtredelse av strl. § 219 og til å  betale kr 100 000 i oppreisning.    
Søknadsdato: 17.12.2013    
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven    

 

NN ble utsatt for vold og trakassering i X, X og X av sin daværende samboer. Som følge av dette skal søker ha fått hørselsskade, nakke- og skulderplager, samt psykiske lidelser.

Det er søkt om oppreisning, tingsskade med kr 20 200, påførte behandlingsutgifter med kr 15 449, lidt inntektstap med kr 222 652, tapt hjemmearbeidsevne med kr 12 000 og menerstatning.

Etter det opplyste har søker mottatt kr 8 059 i oppreisning fra Statens innkrevingssentral.

Klagen gjelder vedtak av 30. mai 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 259 028 i menerstatning, kr 91 941 i oppreisning og kr 67 016 i erstatning for økonomisk tap. Erstatning for økonomisk tap for utgifter i perioden 2007 til 2010 er avslått på grunn av foreldelse. Erstatning for advokatutgifter i forbindelse med Nav-sak, tapt hjemmearbeidsevne og kunstterapi er avslått på grunn av manglende årsakssammenheng eller manglende dokumentasjon.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket hva gjelder den delen av saken som gjelder påførte tap i perioden 2007-2010, som er avslått på grunn av foreldelse. Det er prinsipalt anført at kravene ikke var foreldet da søknaden ble fremmet, da foreldelsesfristen ikke begynte å løpe før søker ble klar over at saken var rettskraftig. Det er anført at tingrettens dom ble rettskraftig i desember 2010. Subsidiært er det anført at inntektstap for året 2010 ikke er foreldet, fordi søker ikke før i januar 2011 hadde bevis for det reelle tapet.
 

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

Voldsoffererstatningsloven § 3 – foreldelse

Søknad om voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er både sivilrettslig og strafferettslig foreldet, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 andre ledd.

I Prop.96 L (2013-2014) foreldelse og forvaring, fremgår det på side 17 at alminnelige strafferettslige foreldelsesregler kommer til anvendelse ved vurdering av voldsoffererstatning, også der forholdet er pådømt. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2014. Straffeloven § 219 har en strafferamme på fengsel i inntil 4 år og har følgelig en foreldelsesfrist på 5 år, jf. § 67.

De aktuelle voldshandlingene opphørte i juni 2008. Søknad om voldsoffererstatning ble fremmet 17. desember 2013, 6 måneder etter at forholdet var strafferettslig foreldet.

SRF går så over til å vurdere sivilrettslig foreldelse. Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfrist er 3 år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven (fl.) § 9 nr. 1.

Hva gjelder søkers kunnskap om skaden, vises det til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1998-587. Retten uttalte her at foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunkt skaden har manifestert seg på en slik måte at det kan konstateres tilstrekkelig grunnlag for erstatning. At en inntruffet skade senere skulle forverre seg, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at foreldelsesfristen først begynner å løpe når det fullstendige omfanget av skaden er fastslått, jf. Rt-1997-1070.

Videre følger det av ordet «burde» i fl. § 9 nr. 1 at søker har en viss undersøkelsesplikt vedrørende kunnskap om skaden og skadevolderen. Høyesterett uttalte i Rt-1994-190 angående undersøkelsesplikten, at «Foreldelsesfristen kan begynne å løpe selv om en skadelidt ikke har positiv kunnskap om at ansvarsbetingelsene er oppfylt og at det foreligger årsakssammenheng. Det avgjørende er om skadelidte har rimelig foranledning til å gå til søksmål. Skadelidte har en undersøkelsesplikt, forutsatt at undersøkelsene kan føre frem uten urimelig besvær. Særlig kan det være aktuelt å søke avklaring hos lege, eventuelt spesialist».

For erstatning for påført økonomisk tap vil kravene foreldes suksessivt etter hvert som tapene oppstår, fra det tidspunkt søker var eller burde være klar over tapene. Se eks. sak ENV-2014-1780.

Det fremkommer av sakens dokumenter at søker ble 100 % sykemeldt fra mai 2008 til januar 2009. Søker begynte å jobbe 40 % den 27. januar 2009, og fikk 60 % rehabiliteringspenger fra Nav. Høsten 2009, under rettssaken var søker 100 % sykemeldt. Fra og med juli 2010 jobbet søker 60 % og var 40 % sykemeldt. I vedtak av 24. august 2010 fikk hun innvilget 40 % arbeidsavklaringspenger fram til 31. mars 2011. SRF anser at søker tidlig i 2009 burde vært klar over at hun ville ha et inntektstap dette året, da hun delvis fikk arbeidsavklaringspenger. Vi anser videre at søker i august 2010, da vedtak fra Nav om 40 % arbeidsavklaringspenger frem til mars 2011 forelå, burde vært klar over at hun ville ha et inntektstap i 2010.

Når det gjelder tingsskade anser SRF at søker burde vært klar over tapet da skadene oppstod, senest i juli 2008, da samboerforholdet opphørte. Videre anser vi at søker burde vært klar over påførte behandlingsutgifter når disse ble pådratt.

Det følger av fl. § 9 at foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte er eller burde vært klar over skaden og den ansvarlige.

Nemnda har i praksis ved vurdering av sivilrettslig foreldelse sett hen til når søker hadde, eller burde ha hatt, en rimelig forventning om å nå frem med et erstatningskrav mot skadevolderen. SRF anser at det avgjørende for når søker burde hatt kunnskap om den ansvarlige er når tingrettens dom ble rettskraftig, jf. blant annet ENV-2013-3411.

Tingrettens dom ble avsagt 30. desember 2009. Skadevolder anket dommen. I X lagmannsretts beslutning av 20. mai 2010 ble anken nektet fremmet. Saken ble anket videre til Høyesterett, som i kjennelse av 21. desember 2010, forkastet anken. Høyesteretts behandling av saken er imidlertid begrenset til saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens beslutning om ankesiling, jf. straffeprosessloven § 321 siste ledd, jf. annet ledd. SRF anser derfor at skyldspørsmålet og erstatningsspørsmålet ble dermed rettskraftig avgjort ved lagmannsrettens kjennelse 20. mai 2010.

Det følger av politiets dok. nr. 87 «Melding til SI» vedrørende krav som sendes til innkreving, at dommen ble rettskraftig 27. mai 2010. Tingrettens dom er vedlagt søknad om voldsoffererstatning og det fremkommer av dommens siste side at skadevolder aksepterte dommen 27. mai 2010. I politiets brev til søker datert 3. juni 2010 ble søker orientert om dette, og det er vist til at Statens innkrevingssentral kunne være behjelpelig med å kreve inn det tilkjente oppreisningsbeløpet.

SRF legger til grunn at søker burde vært klar over tapene i 2007-2009 etter hvert som de forfalt, og at hun ved politiets brev i juni 2010 burde vært klar over den ansvarlige og hadde foranledning til å fremme et erstatningskrav. Vi anser at foreldelsesfristen for disse tapene begynte å løpe i juni 2010. Videre er vi kommet til at søker burde vært klar over inntektstapet for hele året 2010 når vedtak fra Nav av 24. august 2010 forelå. Foreldelsesfristen for inntektstapet for året 2010 begynte følgelig å løpe i august 2010. Søknad om voldsoffererstatning ble fremmet i desember 2013, mer enn tre år etter at søker burde vært klar over skaden og den ansvarlige. Kravene om påført tap for årene 2007 til 2010 var således foreldet før søknaden ble fremmet.

Søker har videre anført at hun ikke fikk beskjed om at kravene kunne foreldes. SRF bemerker til dette at rettsvillfarelse er i henhold til alminnelige erstatningsrettslige prinsipper søkers risiko, jf. blant annet ENV-2010-2271 og ENV-2011-813.

Vi gjør oppmerksom på at SRFs vedtak er endelig og ikke kan påklages.

Les mer om mishandling i nære relasjoner og bistandsadvokatordningen.

Comments are closed.