Voldsoffererstatning etter voldtekt

Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2004-195

NN, født xx.xx.1977, har 24.04.2003 med bistand fra advokat X, søkt staten om erstatning for skade hun skal ha blitt påført ved tre anledninger natt til 01.05.2001, natt til 08.05.2001 og natt til 10.05.2001 i X og X, ved at hennes kjæreste voldtok, slo, truet og skamklippet henne. Som følge av dette skal søkeren ha blitt påført psykiske problemer i form av posttraumatiske og depressive symptomer.

Det er søkt om oppreisning med kr 200.000.

Etter det opplyste har ikke søkeren mottatt erstatning, trygd eller lignende som følge av skaden.

Forholdene ble 01.11.2001 anmeldt til X politidistrikt. De straffbare forholdene som skal ha skjedd 07.-08.05.2001 og 09.-10.05.2001 ble 17.06.2002 henlagt etter bevisets stilling. Etter klage over henleggelsen, fant Riksadvokaten 05.09.2002, under tvil, at henleggelsen skulle opprettholdes. Den oppgitte skadevolderen ble ved X tingretts dom 25.04.2003 domfelt for forholdet som fant sted 30.04.-01.05.2001 som gjaldt overtredelse av straffeloven § 228 jf § 232, for å ha skamklippet og barbert søkerens hår og øyebryn. Søkeren ble ved dommen tilkjent kr 1.000 i erstatning for økonomisk tap og kr 20.000 i oppreisning. X lagmannsrett nektet 26.05.2003 anken fremmet.

Fylkesmannen i X tilkjente søkeren erstatning i samsvar med den nevnte dommen fra X tingrett, herunder kr 1.000 i erstatning for økonomisk tap og kr 20.000 i oppreisning. Selv om det ikke fremkommer av søknaden, la Fylkesmannen til grunn at det også ble søkt om erstatning for økonomisk tap i samsvar med dommen. Fylkesmannen tilkjente erstatning på grunnlag av det samme straffbare forhold som X tingrett. De henlagte forholdene fant Fylkesmannen ikke bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf voldsoffererstatningsforskriften § 1.

Bistandsdvokat X har 05.12.2003 med tillegg 25.03.2004, på vegne av søkeren påklaget vedtaket. Advokat X anførte at det er svært sjelden Riksadvokaten gir uttrykk for at en sak blir henlagt under tvil, og at dette klart må føre til at kravet til sannsynlighetsovervekt må være oppfylt selv om saken ikke ble ført for retten. Han hevdet dessuten at dersom man ser på forholdet som den oppgitte skadevolderen ble domfelt for i tingretten, synes dette klart å bygge opp under søkerens troverdighet også når det gjelder de øvrige forhold.

Fylkesmannen har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 21.04.2004 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.

Erstatningsnemnda bemerker:

Voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 01.07.2001. Etter lovens overgangsbestemmelser i § 19, skal søknader som fremsettes etter 01.07.2001, behandles etter saksbehandlingsreglene i loven. Det innebærer blant annet at den oppgitte skadevolderen ikke er part. Dersom det straffbare forholdet skjedde før dette tidspunktet, skal spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles etter de materielle reglene i forskrift om voldsoffererstatning 23.01.1981. De anførte overgrepene skal ha skjedd i løpet av mai 2001. Spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles derfor delvis etter voldsoffererstatningsforskriften og delvis etter loven.

I voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stilles det krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. I den foreliggende sak skal de straffbare handlingene alle ha funnet sted i mai 2001. Politianmeldelse ble inngitt 01.11.2001. Dette er for sent i henhold til kravet om anmeldelse uten unødig opphold.

I særlige tilfeller kan det ytes erstatning selv om vilkåret om anmeldelse uten unødig opphold ikke er oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd if. Den foreliggende sak endte med domfellelse for straffbare forhold forøvet ved èn av tre anledninger. Samtlige forhold ble imidlertid etterforsket, og det ble tatt ut siktelse. Det sentrale hensynet bak reglene om anmeldelse uten unødig opphold, er at politiet skal kunne få klarlagt hendelsesforløpet, og dessuten få anledning til å oppklare hvem som er den skyldige. Nemnda finner at dette hensynet er tilstrekkelig ivaretatt i denne saken, også for de to forholdene som ble henlagt, ettersom samtlige ble etterforsket. Nemnda finner således at det foreligger et særlig tilfelle som berettiger unntak fra hovedregelen om politianmeldelse uten unødig opphold.

For å kunne tilkjennes voldsoffererstatning fra staten, kreves det at søkeren har fått en personskade som følge av en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, jf voldsoffererstatningsforskriften § 1. Det kreves etter praksis klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en slik straffbar handling. Dette beviskravet er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.

Erstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Henleggelsen er imidlertid et moment ved bevisvurderingen.

Ved samtlige tre anledninger hvor de straffbare forholdene skal ha skjedd, har søkeren i henhold til egen forklaring vært ruset på Rohypnol og alkohol. Nemnda har lagt dette til grunn.

Når det gjelder sannsynlighetsvurderingen av forholdet som skal ha skjedd natt til 01.05.2001, viser nemnda til X tingretts dom 25.04.2003. Søkeren har forklart til politiet og i retten at hun husker lite av det som skjedde. Vitner har gitt klart uttrykk for at søkeren virket mer og mer ruset utover den aktuelle kvelden. Hun satt i en stol og holdt seg fast med hengende hode, mens den oppgitte skadevolderen skamklippet og barberte henne i andres påsyn og til «allmenn forlystelse». Den oppgitte skadevolderen ble domfelt for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd for å ha skamklippet og dessuten delvis barbert søkerens hår og øyebryn, og handlingen ble subsumert under straffeloven § 232 idet den ble utført mot en forsvarsløs person. Nemnda har lagt dette til grunn, og finner således at det foreligger et straffbart forhold som bærer preg av tvang.

Det er videre søkt voldsoffererstatning for straffbare forhold som skal ha skjedd natt til 08.05.2001. Den oppgitte skadevolderen skal da ha ført en dildo inn i rectum på søkeren mens hun var ruset og ute av stand til å motsette seg handlingen. Han fikk ikke dildoen ut igjen, og den måtte fjernes av lege dagen etter. I løpet av samme kveld skal han ha ført diverse gjenstander, herunder et alkalisk lommelyktbatteri, inn i søkerens skjede. Disse gjenstandene ble fjernet av lege nesten èn måned senere. Batteriet hadde da begynt å lekke. Det er fremlagt journalutskrifter som bekrefter at dildoen og gjenstandene ble fjernet av leger ved to ulike anledninger.

Den oppgitte skadevolderen har forklart at de hadde frivillig seksuell omgang og at det var et uhell at han mistet taket på dildoen. Søkeren har forklart at hun var ruset, og derfor ikke husker noe av det som skjedde før hun våknet påfølgende morgen og kjente smerter og dirring i magen. Dette viste seg å være dildoen som vibrerte. Den oppgitte skadevolderen skal dessuten ha ført diverse gjenstander inn i søkerens skjede den angjeldende natten. Også her er søkerens og den oppgitte skadevolderens forklaringer motstridende. Nemnda finner at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldtekt, forøvet mot en forsvarsløs person. Nemnda har ved vurderingen særlig lagt vekt på at det er helt usannsynlig at søkeren ville ventet nesten èn måned før hun oppsøkte lege dersom hun var klar over at hun hadde diverse gjenstander, herunder ett lommelyktbatteri, i skjeden.

Det siste forholdet skal ha skjedd natt til 10.05.2001, og skal ha bestått i at den oppgitte skadevolderen tiltvang seg anale og vaginale samleier med søkeren på et hotellrom. Han skal dessuten ha forsøkt å føre en brusflaske inn i søkerens rectum. Da dette ikke lyktes skal han ha slått henne i hodet med flasken slik at hun besvimte. Når det gjelder dette forholdet, finner nemnda det ikke bevist med tilstrekkelig sannsynlighet. Nemnda har lagt vekt på at søkerens forklaring er det eneste fremlagte bevis.

Nemnda finner således at det er godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at den oppgitte skadevolderen har utsatt søkeren for ett tilfelle av voldtekt og dessuten for forholdet han ble domfelt for ved X tingretts dom 25.04.2003.

Nemnda peker på at voldsoffererstatningsmyndigheten ikke er bundet av rettens beslutning om og utmåling av erstatning i den enkelte straffesak. Ved utmålingen av voldsoffererstatning fra staten skal det foretas en selvstendig vurdering basert på hva som antas å være nivået i sammenlignbare tilfeller. Rettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet er imidlertid et moment ved vurderingen.

Det er ikke søkt om erstatning for økonomisk tap. I dom fra X tingrett 25.04.2003 ble søkeren imidlertid tilkjent erstatning for utgifter til kjøp av parykk med kr 1.000. Nemnda legger til grunn at søkeren har hatt et slikt økonomisk tap som har tilstrekkelig årsakssammenheng med den straffbare handlingen, og finner på denne bakgrunn å tilkjenne søkeren erstatning for økonomisk tap med kr 1.000.

Det er søkt om kr 200.000,- i erstatning for ikke økonomisk skade. For at slik erstatning skal kunne tilkjennes må det foreligge særlige grunner, jf voldsoffererstatningsforskriften § 6 nr 4. Nemnda legger til grunn at slike særlige grunner foreligger her. Det vises til at saken gjelder ett tilfelle av voldtekt, og dessuten til at søkeren ble tilkjent oppreisning ved dom for det andre straffbare forholdet.

Ved fastsettelsen av erstatningen for oppreisning legges det videre vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren. Nemnda har sett hen til at den oppgitte skadevolderen innførte diverse gjenstander i søkerens skjede uten at hun var klar over dette. Blant gjenstandene fantes ett lommelyktbatteri som hadde begynt å lekke. Dette er overgrep som kunne fått alvorlige konsekvenser for søkerens helse. Videre har nemnda lagt vekt på de forhold som fremkommer i dom fra X tingrett 25.04.2003:

Tiltaltes (den oppgitte skadevolderens) handlinger fremstår som en grov

utnyttelse av den tillit som fornærmede (søkeren) hadde til tiltalte. Herunder vektlegges at utnyttelsen av den tillit som fornærmede hadde til tiltalte skjedde i andres påsyn og til «almen forlystelse». Handlingene fremstår slik retten vurderer det utelukkende som begrunnet i tiltaltes ønske om å fremheve seg selv på bekostning av fornærmede og retten har et inntrykk av at handlingene var et forsøk på å uttrykke den makt tiltalte følte han hadde over fornærmede.

Nemnda finner at oppreisningserstatningen passende kan settes til kr 150.000,-.

Klagen har etter dette ført frem.

Vedtak:

Søkeren tilkjennes ytterligere kr 130.000,- i erstatning fra staten.

Trenger du advokatbistand til å heve kjøp av brukt eller ny bil?

Comments are closed.