Voldsoffererstatning etter seksuelle overgrep

Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2004-209

NN, født xx.xx.44, har 01.04.03 søkt staten om erstatning for skade hun skal ha blitt påført 15.06.02 i X, ved at hun ble voldtatt av en bekjent. Som følge av dette skal søkeren ha blitt påført psykisk skade og stressutløst revmatisme i fingrene.

Det er søkt om oppreisning med kr 100.000.

Etter det opplyste har ikke søkeren mottatt erstatning, trygd eller lignende som følge av skaden.

Voldtekten ble 13.08.02 anmeldt til X politidistrikt. Saken ble 04.02.03 henlagt etter bevisets stilling.

Fylkesmannen i X avslo 28.10.03 søknaden, da kravet til anmeldelse uten unødig opphold ikke var oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd. Det ble videre ikke ansett godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søkeren hadde vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av lovens § 1.

X har 04.11.03 på vegne av søker påklaget vedtaket. Det anføres at fylkesmannens vedtak inneholder faktiske feil, samt at lovens § 1 og § 3 åpner for skjønn, noe som burde tilsi erstatning i denne saken.

Fylkesmannen har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 05.02.04 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.

Erstatningsnemnda bemerker:

I voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stilles det krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. I særlige tilfeller kan det ytes erstatning selv om vilkåret om anmeldelse uten unødig opphold ikke er oppfylt. Unntaksbestemmelsen kan for eksempel komme til anvendelse i tilfeller der søker har hatt et særlig avhengighetsforhold til den oppgitte skadevolderen. Et slikt forhold ses ikke å foreligge her.

En rask anmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt. I dette tilfellet skal voldtekten ha funnet sted 15.06.02. Forholdet ble ikke anmeldt før 13.08.02, to måneder senere.

Søker har i avhør av 19.09.02 forklart den sene anmeldelsen med at hun var redd for at «alle» ville få vite om hva som var skjedd og at noen ville bli såret. Søker ønsket videre å spare sin mann og mistenktes kone. I søknaden gir søker ytterligere den begrunnelse at hun på bakgrunn av brystkreftoperasjon har slitt tungt og forsøkt å fortrenge hendelsen. I tillegg fant forholdet sted i ferien, og det skal ha vært vanskelig å få tak i både fastlege og advokat.

Nemnda finner ikke at disse begrunnelser er tilstrekkelige til at det foreligger særlige grunner som gjør det berettiget å fravike hovedreglen, jf. § 3 tredje ledd.

Nemnda bemerker at for å kunne tilkjennes voldsoffererstatning fra staten, kreves uansett at søker har fått en personskade som følge av en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, jf voldsoffererstatningsloven § 1. Det kreves etter lovens § 3 fjerde ledd klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en slik straffbar handling. Lovens beviskrav er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.

Erstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Henleggelsen er imidlertid et moment ved bevisvurderingen.

Søker har til politiet forklart at hun og hennes mann lørdag 15.06.02 var på båttur og på en øy traff noen bekjente som har båter i samme marina som dem selv. De var sammen utover kvelden. Søker ble etter hvert sliten og ville gå å legge seg. Oppgitt skadevolder tilbød seg da å følge søker til båten. Da søker var kommet om bord, trakk oppgitt skadevolder henne ned til sovekabinen. Søker protesterte mot dette. Oppgitt skadevolder dro da hardt i armen hennes slik at hun falt på gulvet. Han skal så ha revet ned buksen hennes og gjennomført samleie med søker.

Oppgitt skadevolder har forklart i avhør av 09.09.02 at han hadde samleie med søker i hennes båt, men at dette var frivillig fra begges side.

Det foreligger flere vitneforklaringer i saken. Ingen av disse bidrar imidlertid til å klargjøre hendelsesforløpet, da ingen av vitnene verken har sett eller hørt noe i forbindelse med hendelsen. Politiets etterforskning for øvrig har ikke bidratt til noen nærmere opplysning av saken.

Det er lagt ved en legeattest av 18.03.03, hvor lege X bekrefter at søker har fortalt at hun skal ha blitt utsatt for en voldtekt. Søker skal på den bakgrunn ha blitt henvist til X-klinikken. Sosionom X ved klinikken kan i vurdering 03.10.02, i forbindelse med søknad om opphold på intermediær avdeling, bekrefte at søker har psykiske og psykosomatiske lidelser og at dette ifølge søker skal komme av at hun har blitt voldtatt.

Nemnda finner ikke at søkers beskrivelse av overgrepene alene er tilstrekkelig til at det er godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at hun har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av lovens § 1.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Fylkesmannens vedtak stadfestes.

Comments are closed.