Forarb. pasientskadeerstatning

Er skaden voldt til tross for at vanlig praksis for pasientbehandling er fulgt, vil normalt behandlingen være forsvarlig, se Rt-1980-1299 (skade på ulnarisnerven under operasjon), Rt-1981-728 (lammelse etter skade på nerve under fjerning av lymfeknute) og RG-1986-402 (Stjør- og Verdal). Et valg mellom faglig forsvarlige alternativer, kan vanskelig stemples som uaktsomt, jf RG-1986-1031 (Frostating). Men unntak kan tenkes. Selv om behandlingen er foretatt i overensstemmelse med alminnelig praksis, kan den bli ansett som uforsvarlig. En sedvane kan bli satt til side av domstolene, for eksempel på det grunnlag at nyere medisinsk forskning tilsa at behandlingsmetoden burde endres, eller at sedvanen (« vanlig praksis ») i seg selv var uforsvarlig, se RG-1956-45 (Bergen).

Uttalelser fra medisinsk sakkyndige er ofte nødvendig for at retten skal få et grunnlag for sin aktsomhetsvurdering. De sakkyndiges uttalelser om vanlig praksis og om behandlingens karakter, har betydelig innflytelse ved aktsomhetsvurderingen i saker om pasientskader, jf for eksempel Rt-1963-161 . Hvis de sakkyndige har funnet en handlemåte forsvarlig, vil retten ofte frifinne skadevolderen. Uenighet mellom de sakkyndige tas videre ofte som et tegn på at det kan være rom for forskjellige løsninger – også den skadevolderen valgte. Også her vil følgelig resultatet da bli frifinnelse. Disse forhold kan ha sammenheng med at domstolen finner det vanskelig å overprøve en vurdering basert på medisinsk fagkunnskap personskade. Retten er imidlertid ikke bundet av de sakkyndiges vurderinger, og det finnes flere eksempler på at de sakkyndiges vurderinger helt eller delvis er satt til side.

Få hjelp fra advokat ved personskade.

Comments are closed.