Erstatning etter vold

Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2004-199

NN, født xx.xx.68, har 22.11.02 søkt staten om erstatning for skade hun skal ha blitt påført ved to hendelser i X. Den første fant sted i romjulen 1998, ved at hun skal ha blitt forsøkt voldtatt av en nærstående. Den andre 25.05.00, ved at hun skal ha fått dunket hodet i en vegg, og blitt rispet med kniv av en ukjent person. Som følge av dette skal søker ha blitt påført skader av fysisk og psykisk art.

Det er søkt om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig erverv, samt menerstatning og oppreisning. Ingen av beløpene er spesifisert.

Søker har mottatt trygdeytelser.

Voldtektsforsøket ble anmeldt og påtalt av X politikammer. I X byretts dom av 29.03.00 ble oppgitt skadevolder frifunnet for tiltalen som gjaldt voldtektsforsøk. Overfallet ble anmeldt til X politikammer den 25.05.00. Saken ble 09.06.00 henlagt grunnet manglende opplysninger om gjerningsmannen.

Fylkesmannen i X avgjorde søknaden 29.03.04. Hva gjelder voldtektsforsøket fant Fylkesmannen det ikke godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker hadde vært utsatt for en straffbar handling, jf voldsoffererstatningsforskriften § 1. Hva gjelder overfallet fant Fylkesmannen at søker med klar sannsynlighetsovervekt hadde vært utsatt for en straffbar handling, og at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at hun fikk en personskade som følge av den straffbare handlingen. Fylkesmannen avslo søknaden om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig inntekt på grunn av sparsommelig dokumentasjon av søkers inntektstap, og usikkerhet vedrørende hvor stor del av tapet som kunne relateres til den straffbare handling. Fylkesmannen fant ikke å tilkjenne menerstatning idet det ikke forelå dokumentasjon på at søker hadde fått varige men med en medisinsk invaliditet utover 15 prosent. Fylkesmannen tilkjente kr 10.000 i erstatning for ikke-økonomisk skade.

Advokat X har 19.04.04 på vegne av søker påklaget vedtaket hva gjelder avslaget på erstatning for økonomisk tap, herunder tapt inntekt og tap i fremtidig inntekt. Advokat X anfører bl.a. at det var overfallet den 25.05.00 som gjorde at søker ikke maktet å komme seg i arbeid igjen, at søker var i arbeid da overfallet skjedde, og at det er fullstendig tidsmessig sammenfall mellom arbeidsuførheten og overfallet.

Fylkesmannen har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 02.07.04 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.

Erstatningsnemnda bemerker:

Voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 01.07.01. Etter lovens overgangsbestemmelser i § 19, skal søknader som fremsettes etter 01.07.01, behandles etter saksbehandlingsreglene i loven. Det innebærer blant annet at oppgitt skadevolder ikke er part. Dersom det straffbare forholdet skjedde før dette tidspunktet, skal spørsmålet om søker kan tilkjennes erstatning behandles etter de materielle reglene i forskrift om voldsoffererstatning 23.01.81. De anførte straffbare forholdene skal ha skjedd i romjulen 1998 og 25.05.00. Spørsmålet om søker kan tilkjennes erstatning behandles derfor delvis etter voldsoffererstatningsforskriften og delvis etter loven.

For å kunne tilkjennes voldsoffererstatning fra staten, kreves det at søker har fått en personskade som følge av en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, jf forskriften § 1. Det kreves etter praksis klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en slik straffbar handling. Dette beviskravet er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.

Erstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt eller skadevolder er frikjent. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken.

Anført voldtektsforsøk romjulen 1998

Søker har forklart at hun i romjulen 1998 ble forsøkt voldtatt av en nærstående. Saken ble anmeldt og behandlet i X byrett.

Nemnda finner, i likhet med fylkesmannen, at det ikke er godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker var gjenstand for et voldtektsforsøk. Det er her lagt særlig vekt på dom av 29.03.00. Retten behandlet spørsmålet om erstatning, og uttalte at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at tiltalte hadde forsøkt å voldta søker.

Anført overfall 25.05.00

Søker har forklart at hun den 25.05.00, på vei til arbeid, ble overfalt av en ukjent mann. Mannen slo henne to ganger i hodet slik at hun dunket bakhodet i veggen, han truet til seg en sigarett, og han rispet henne over håndbaken med en kniv. Søker har siden ikke vært i arbeid.

Nemnda finner det, i likhet med Fylkesmannen, godgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker var utsatt for et overfall som faller under forskrift om voldsoffererstatning § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på søkers forklaringer til politiet, søkers etterfølgende opptreden og reaksjon, legeerklæringer av 25.05.00 og 30.05.00, samt uttalelser fra X, spesialist i klinisk psykologi, datert 19.04.02 og 21.01.03, som støtter søkers forklaring, opptreden og reaksjon på overfallet.

Det er søkt om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig inntekt. Spørsmålet blir da om det foreligger årsakssammenheng mellom overfallet og søkers arbeidsuførhet. Skal det konstateres årsakssammenheng må overfallet ha vært en nødvendig betingelse for arbeidsuførheten.

Det fremkommer fra legeattester og uttalelsene fra X at søkers fysiske skader etter overfallet 25.05.00 var moderate. Det fremkommer videre at søkers psykiske plager var betydelige, at de psykiske plagene begrenser søkers livsutfoldelse, og at det er de psykiske plager som er årsak til søkers arbeidsuførhet. Det fremkommer imidlertid også at søker hadde psykiske plager før overfallet, men det fremkommer ikke klart hvor stor del av søkers psykiske plager som kan tilskrives overfallet, utover at søkers posttraumatiske lidelser synes å ha forverret seg merkbart etter overfallet, og at søker i tillegg utviklet agorafobi med panikklidelse.

Søker fremholder at det er «fullstendig tidsmessig sammenfall mellom arbeidsuførheten og overfallet», og påpeker at hun forut for overfallet var i arbeid. Det fremkommer imidlertid fra møtereferater i X og i skriv fra sosialtillitsvalgt at søker var inne i en prosess med tilbakeføring til en stilling som X på tidspunktet for overfallet. Hun skulle gjennomføre X-kurs med oppstart 22.05.00, men dette kurset ble noe utsatt fra bedriftens side. Det fremkommer at søker fra oppstart i arbeidet 16.03.00 (etter permisjoner fra 1994) frem til overfallet var i arbeid i X i påvente av nevnte kurs, at det opprinnelig var planlagt at søker skulle gjennomføre et kurs i mars 2000, og at arbeidsgiver motvillig gikk med på å utsette dette idet søker skulle vitne i voldtektssaken mot nærstående. Det fremkommer videre i uttalelsene fra X at søker har hatt en vanskelig barndom, at hun i 1988 var utsatt for ran under arbeid i X, og at hun etter dette ble omskolert til X idet hun ikke lenger taklet arbeidet. Det fremkommer også i X uttalelser at søker etter det oppgitte voldtektsforsøket i 1998 fikk klaustrofobiske plager.

Det fremstår som klart at søkers arbeidsuførhet er psykisk betinget. Det synes imidlertid i denne saken å være forhold i søkers psykiske sykdomsutvikling før overfallet som i all overveiende grad er det sentrale i årsaksbildet. Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at overfallet var en nødvendig betingelse for arbeidsuførheten.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Fylkesmannens vedtak stadfestes.

Trykk her om du vil ha hjelp av biladvokat til å klage på bruktbilkjøp.

Ved anmeldelse av voldtekt så har du krav på bistandsadvokat.

Comments are closed.