Trafikkskade erstatning etter personskade

Bestemmelsen bygger delvis på motorvognlovens § 11. Den svarer til § 10 stk. 1 og 2 i dansk utkast og delvis til § 10 første ledd i finsk og svensk utkast.

Bl. a. av omsyn til muligheten for en effektiv håndheving og kontroll foreslår man at forsikringplikten som alminnelig regel og utgangspunkt skal knyttes til registreringplik-ten etter motorvognloven.

Les mer om erstatning personskade.

For motorvogn som overhodet ikke er tatt i bruk og derfor ikke undergitt meldeplikt til politiet etter motorvognloven 20. februar 1926 kapitel II, skal forsikringplikten ikke gjelde. Men forsikringplikt inntrer straks vognen blir brukt på en måte som forutsetter meldeplikt og registreringplikt, jfr. særlig motorvognlovens §§ 8 og 9. Dette gjelder selv om vognen ennå ikke er satt inn i trafikk, men blir satt i bevegelse, f.eks. slept, flyttet eller skjøvet på en lagerplass (jfr. voldgiftdom i RG-1952-368).

Er motorvognen solgt på avbetaling eller såkalt leiekontrakt, vil kjøperen (« leietakeren ») ha forsikringplikten, medmindre en annen er registrert som eier (smlkn. motorvognlovens § 8, jfr. § 35). Dette har man funnet det overflødig å si uttrykkelig i lovteksten.

En motorvogn som ikke er registreringpliktig – fordi den ikke går inn under motorvognloven (jfr. dennes § 1) – skal etter annet punktum i tilfelle forsikres av den som bruker eller fører eller lar vognen bruke på et sted som er åpent for alminnelig ferdsel. Forsikringen behøver bare å omfatte skade som voldes i samband med vogjiens bruk på et slikt sted (jfr. utkastets § 19). Man er klar over at det er vanskelig å kontrollere at en slik forsikringplikt blir etterlevd for registreringfrie vogners vedkommende. Men man finner et objektivt erstatningansvar for vognens bruker (fører) rimelig i slike tilfelle og antar at forsikringplikten bør holde følge (smlkn. utkastets § 7 nr. 1).

Når det gjelder motorvogner som er unntatt fra loven etter utkastets § 18 nr. 3, beror forsikringplikten på hva som er bestemt i vedtaket om å gjøre unntajs. Er det ikke truffet noen særbestemmelse om forsikringplikten, skal det forsikres mot ethvert erstatningkrav som kan reises i henhold til de erstatningregler i kapitel I som den unntatte motorvogn skal være undergitt, bortsett fra de tilfelle hvor det utelukkende er sammenstøtreglene i § 4, jfr. § 8, som skal gjelde. I sistnevnte tilfelle trengs ingen, forsikring, heller ikke for sammenstøtansvaret, medmindre det blir truffet uttrykkelig bestemmelse om det, jfr. utkastets § 18 nr. 3 i.f.

Finske reglene om erstatning etter trafikkskade

Motorvognansvaret er regulert i lag (nr. 408) av 10. desember 1937 om ansvarighet vid trafik med motorfordon (jfr. endringer av 5. juni 1951).

Ansvargrunnlaget er det samme som i Sverige: Vogneieren er ansvarlig for skade som voldes som følge av trafikk med motorvognen, såframt det ikke framgår av omstendighetene at skaden hverken er forårsaket av mangler (« bristfållighet ») ved vognen eller skyld hos vognføreren (§ 1 mom. 1).

Dette særlige motorvognansvar – både det personlige og trafikkforsikringens – er imidlertid begrenst etter mønster av prinsippene i ulykketrygden. Lovens § 8 fastsetter følgende maksimalsatser for erstatning etter loven:

a) årlig livrente, for hver skadelidt 480 000 mark
b) årlig forsørgingsrente (pensjon) til etterlevende ektefelle, for hver 240 000 mark
c) årlig forsørgingsrente (pensjon) til hvert barn av en omkommet, såframt den avdødes ektefelle lever 120 000 mark
ellers 240 000 mark
d) for så vidt avdøde ikke etterlot seg barn:
årlig forsørgingsrente til enhver annen som han ifølge lov hadde plikt til å forsørge og faktisk for sørget 120 000 mark
e) kostnader ved sykdom og begravelse, for hver skadelidt 200 000 mark
f) ødelagte klær og reiseutstyr, for hver passasjer 25 000 mark
g) annen tingskade, sammen lagt ved samme ulykke 1 000 000 mark
De vedl c) og d) nevnte forsørgingsrenter kan etter samme person sammenlagt høgst utgjøre 240 000 mark
eller – dersom den avdødes ektefelle heller ikke er i live
– høgst 480 000 mark
(1 mark f.t. = ca. 2,25 øre.)

Maksimumsatsene kan under omsyn til endringer i prisnivået endres ved beslutning i regjeringen og har f.t. indekstillegg.

For skade utover maksimumsatsene hefter skadevolderen etter alminnelige erstatningregler.

Ansvarlig ved sia av vogneieren og på samme grunnlag og med samme begrensinger som denne, er eventuelt den rettmessige eller urettmessige bruker (§§ 2 og 6). Eieren har i tilfelle regress mot brukeren. Vognføreren er ansvarlig dersom han er skyld i skaden (§ 1 mom. 4).

Om skadelidtes medvirkning gjelder den samme fri fordelingregel som i Sverige (§ 4). Overfor en skadelidt passasjer kan erstatningen dessuten settes ned eller falle bort, dersom skadelidte visste eller burde visst at vognføreren var påvirkt av alkohol eller noe bedøvelsesmiddel, eller dersom skadelidte befant seg i vognen under utførelse av en straffbar handling (§ 1 mom. 3).
Liksom i Sverige dekker det særlige motorvognansvar overhodet ikke skade på ting (gods) som føres med den skadegjørende motorvogn, uansett om det ytes betaling (§ 1 mom. 1).

Personer som føres med motorvognen, dekkes av ansvaret, forutsatt at vedkommende skadelidte

1) ikke er knytt til vogneieren (eller føreren når denne er ansvarlig) på en slik måte at eieren (føreren) har lovbestemt under holdsplikt overfor ham, og
2) ikke står i slikt arbeidsforhold til vogn eieren eller den som har bestilt kjøringen, at han kommer inn under loven om tvungen ulykkeforsikring (§ 1 mom. 2).

Reglene om sammenstøt er i prinsippet som i Sverige, men likevel slik at skade som rammer vognføreren, faller utafor sammenstøtregelen (§ 5 mom. 2).

Hverken det særlige motorvognansvar eller trafikkforsikringen omfatter immateriell skade.

Vogneieren plikter å tegne trafikkforsikring mot det erstatningansvar som han, en rettmessig eller urettmessig bruker eller vognføreren kan bli pålagt etter motorvognansvarloven (§ 9 mom. 1). Skadelidtes krav mot forsikringselskapet er uavhengig av vilkåra i forsikringavtalen (§ 9 annet punktum).

Ytelsene fra trafikkforsikringen er begrenst på samme måte som det personlige motorvognansvar.

De godkjente forsikringselskaper (gjennom « Trafikforsakringsforeningen ») dekker skade som voldes på person eller husdyr av ukjent eller ulovlig uforsikret motorvogn, likevel ikke skade på hund eller katt (§ 3 mom. 1). Rammer skaden noen som befinner seg i en annen motorvogn, gis bare dekning etter denne bestemmelsen såframt det framgår av tilhøva at skaden er forårsakt av materialsvikt eller skyld fra den ukjente eller uforsikrete motorvogns side (§ 3 mom. 2).